Yogateori - 8 skritt yoga

Yoga er først og fremst en måte å leve på og en av tekstene som beskriver dette heter Patanjalis Yogastura. Dette er en tekst bestående av fire kapitler og 196 sutraer (vers), skrevet ca 400 e. Kr. Det finnes en forenklet versjon av disse sutraene og de presenteres her.

Patanjalis Yogasutra er en åttedelt vei kalt ashtanga, som betyr åtte lemmer (skritt). Disse åtte stegene fungerer som retningslinjer for hvordan man kan levet et meningsfylt og utviklende liv. De fungerer som en oppsrkift på moralsk og etisk adferd og selvdisiplin. Sutraene retter oppmerksomheten mot sin egen helse og de hjelper oss til å anerkjenne den åndelige delen av naturen.

Eksterne skritt

1. Yama, som har fem underliggende nivåer: 

• Ahimsa (ikke-vold), 
• Satya (ærlighet),
• Asteya (ikke-stjele), 
• Brahmacharya (continence - avholdenhet - kontroll over sansene, sølibat), 
• Aparigraha (ikke-grådighet)

2 . Niyama, som også har fem underliggende nivåer: 

• Saucha (purifiserende), 
• Santosha (å være fornøyd), 
• Tapas(disiplin), 
• Swadhyaya (selv-studie, studere tekster), 
• Ishwarapranidhana (overgi seg)

3. Asana - fysiske stillinger

4. Pranayama - Pusteøvelser hvor man lærer å kontrollere den vitale energien

Interne skritt

5. Pratyahara - Trekke sansene tilbake

6. Dharana -Konsentrasjon

7. Dhyana - Meditasjon

8. Samadhi - Bliss/Kropp og sjel blir ett med alt rundt oss

Disse åtte skritt kan deles inn i to deler, de første fire kalles "eksterne" og krever stor egeninnsats for å beherskes tilfredstillende. Når man behersker de fire første skrittene, sies det at de siste "inverte" skrittende eller aspektene kommer lettere, men over tid.

Selv om Yama og Niyama kommer først på listen er det gjerne det tredje skrittet man kommer i kontakt med, Asana eller fysiske stillinger. Men for å få til Asana optimalt må Yama og Niyama være på plass.

De fysiske posisjonene skaper en stabil base for å oppnå de resterende skrittene. De gir utøveren en god helse, eliminerer forstyrrelser forårsaket av sykdom eller et ustabilt sinn.

Når man begynner praktisere yoga vil man snart innse at de åtte skrittene ikke er i sekvens, men integrert med hverandre. Når man har en regelmessig fysisk asana praksis blir man bevisst på hvor viktige de første to skrittene er for praksisen. Hvordan man behandler seg selv og sin omgivelse får konsekvenser for hva man får ut av praksisen på yogamatten og hvordan livet oppleves generelt. Man begynner å kontrollere de vitale energiene, sansene trekkes innover, konsentrasjonen forbedres, en tilstand i meditasjon og bliss kommer spontant.

Her finner du de fire kapitlene med sutraene (versene): 
http://www.ashtangayoga.info/source-texts/yoga-sutra-patanjali/

Om Patanjalis Yoga Sutra på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Yoga_Sutras_of_Patanjali

En bok: An Offering of Leaves

Boken An Offering of Leaves består av små historier om hvordan man kan overføre yogaen ut i hverdagen. Skrevet av Rut Lauer Manenti

Dere kan blandt annet finne den på lanternbooks.com og amazon.com:
http://www.lanternbooks.com/detail.html?id=9781590561508
http://www.amazon.com/Offering-Leaves-Ruth-Lauer-Manenti/dp/1590561503

Totning Yes!

Ja, je ær en ækte Totning. Det bæste mæ Toten ær vel kænskje at itte ælle er så fryktelig opptatt av sjølutvikling. Om'n itte vart slik en sku, så får'n vara slek en ær.

Tæl inspiriasjon: Læs om når'n Per Fugelli besøkte Toten i januar.
Han fortælte om at vi må lære å godta oss sjøl sånn som vi er:
http://www.oa.no/nyheter/article6474495.ece

Å lytte til kroppen

"Å lytte til kroppen" er noe veldig mange snakker veldig mye om. Det er nesten blitt en klisje. Ofte kan man komme inn en yogaklasse og læreren sier "lytt til kroppen". For mennesker som ikke er vant til å gjøre dette kan det oppleves som et mysterium. Hva betyr det? Hvordan kan jeg lytte til kroppen min?

Kroppen din kommuniserer

Kroppen snakker til deg hele tiden. Vi kan se på små barn hvordan de bare vet om de er sultne, vil hvile eller vil leke. De har naturlige rytmer mellom aktivitet, hvile og spising. Disse rytmene finnes i oss alle, men som mennesker har vi en sterk vilje og en hjerne som kan argumetere eller tvinge gjennom andre tenkte rytmer. Vårt levesett med lange arbeidsdager, stillesitting, reklame som konstant prøver å gi oss nye behov og å være oppe når det er mørkt støtter ikke vår naturlig regulering av rytmer. Slik må vi lære å lytte til kroppen på nytt.

Aktivitet er viktig

Det finnes ingenting viktigere enn aktivietet! Aktivitet har så mye mer for seg enn som et middel til å holde seg i form. Aktivitet fremmer hvile og masserer kroppen. Kroppens naturlige rytme er at etter aktivitet kommer hvile, slik kan vi ved aktivitet få kontakt med disse naturlige rytmene som finnes i oss. Det er ikke behov for intens aktivitet her, det kan være så enkelt som å gå en skitur, rydde i et skap, leke med barn, hverdagsaktivtet der du får beveget armene og bena.

Mat

Vi blir bombadert med dietter, sunn mat, reklame for nye produkter. Jeg benytter ofte spørsmålet "Hva er det jeg trenger nå?" istedet for "Hva er det jeg har lyst på?". Og får da ofte greie svar fra meg selv. Din diett kan være noe helt annet enn det som alle rundt deg snakker om. Prøv og kjenne etter hva du trenger. Det viktigste er at du prøver å finne ut hva som fungerer for deg og komme bort fra all denne dårlige samvittigheten rundt hva vi spiser. Nyt og kjenn etter! 

Trenger du pauser mellom måltidene?
Sjekk ut om det kan være viktig å ta ordentlig pauser mellom måltidene, slik at man får stimulert den naturlige rytmen mellom sultfølelsen og metthetsfølelsen. Det er da viktig å spise seg skikkelig mett når man først spiser. Dette er forskjellig fra menneske til menneske og her må du finne ut om dette er noe som hjelper deg. Du kan også være av den motsatte typen, der litt mat ofte gjør at kroppen din fungerer best.

Vegetarianer eller ikke?
Som yogi kommer ofte spørsmålet om vegetarisk mat opp. Mitt svar på det er at det er meget individuelt. En god vegetarisk diett krever kunnskap og opplæring. Kjøtt kan for mange stimulere hvile og dersom du har en stresset hverdag kan det hjelpe deg til å få nok hvile i løpet av dagen. Jeg kjenner best til skriftene fra Yoga sutrane av Patanjali, og der står det ingenting om vegetarisk diett. Det finnes også f.eks retninger der det er ment som hellig å spise det du blir servert.

Hva betyr det å lytte til kroppen i en yogatime?

Yogatimen inneholder mange utfordringer. Å lytte til kroppen kan være den største. Å lytte til kroppen er å ta hensyn til sin egen kropp og en dyp respekt for sin egen livsenergi.

Intelektutell tilnærming til yogaposisjoner

Mange kommer til yogatime og vil raskt bli fleksible og bruker hodet (intelektet) til å prøve å oppnå dette: "Hvis jeg presser litt her så kommer jeg kanskje inn i posisjonen om en måned". Dette er ikke det vi ønsker å oppnå i yoga. Mange er så sterke i denne måten å se på sin kropp på at det er veldig utfordrende å tenke annerledes.

Ta hensyn i yogaposisjoner

Ønsker du å utforske en god tilnærming til kroppen så ta hensyn. Utfør en yogatime helt innefor din smerteterskel. Ingenting skal gjøre vondt. Med denne holdningen har jeg sett yogaelever gå mindre dypt i yogaposisjonene og transformere yogapraksisen til en dyp kontakt med seg selv. Denne tilnærmingen kan være oppleves som en åpenbaring eller veldig vanskelig. Noen synes det er lett. Det som skjer er at du er i ferd med å bygge tillitt med kroppen din. Og kanskje yogapraksisen blir "pure pleasure"! Når du har bygget denne tillitten kan vi begynne med avanserte posisjoner. Uten denne relasjonen til kroppen oppstår lett skader. Det er en av de største misforståelsene at vi må presse for å komme fremover. Det er ofte slik at ved å presse kroppen inn øvelser vil deler av kroppen jobbe med å holde igjen for å beskytte. Slik kan vi overstrekke andre deler og skape smerte i kroppen. Kroppen din vil bli mer fleksibel når du har skapt tillitt og når den klar. Aldri før! 

Lytte til kroppen - Avansert

Etter du har jobbet en stund med å bygge tillitt til kroppen, så kan du oppleve at kroppen sier ja til å strekke på områder som faktisk gjør vondt. Dette er en beskjed som kommer fra kroppen og ikke fra hodet (Viktig!). Her sitter det spenninger i muskelen som kroppen er klar til å s lippe. Da puster du dypt og flytter deg forsiktig inn i stillingen alltid med full oppmerksomhet både i kropp og pust.

Operah skriver en artikkel om å lytte til kroppen. Til inspirasjon!
http://www.oprah.com/spirit/Learn-to-Listen-to-Your-Bodys-Signals

What day is it today?

Vi er budskapet!

Vi er budskapet!

Det er alltid det samme.

Sagt på en ny måte.

Det samme budskapet.

At noe er fullt av mening.

At det er noe helt.

En melodi.

Noe usedvanlig vakkert.

Som svever i universet.

Skrevet av Rolando Toro. Oversatt fra engelsk.

Tadasana/Samasthiti i hver yogaposisjon

Tadasana betyr fjellposisjonen.
Samasthiti betyr å stå i likevekt.
Dette er tilnærmet samme posisjon.

Ved å lære seg prinsippene for tadasana/samsthiti kan man få en dyp forståelse for alle yogaposisjoner.

Den beste metoden er å føle tadasana: Puster du godt, er du i balanse, har du kontakt med gulvet, står du midt i deg selv?

På veien ditt kan vi leke litt med tekniske justeringer:

• Plasser føttene rett ved siden av hverandre
• Spre tærne
• Vekt på hele foten, men mest på den store tåballen.
• Knærne bøyes bittelitt
• Stram lårene
• Halebenet under bekkenet
• En løft av hjertet/strekke mellomgulvet
• Haken litt inn

En annen tilnærming til å finne stillingen er å prøve å fremkalle følelsen av stolthet. Den vil automatisk hjelpe deg med å stå riktig.

Les detaljert om tadansana:
http://www.yogajournal.com/for_teachers/1285#

Tadasana - fjellposisjonen og samasthiti - stå i likevekt, samme eller to forskjellige posisjoner?
http://www.yogajournal.com/for_teachers/2431

Ingen bevegelse uten rytme

I yoga prøver vi å bevege oss i pustens rytme. I videoen ser du hvordan hver bevegelse i livet kan være en rytme. Jeg tror mange opplever at rytmen i vårt samfunn ikke passer den naturlige livsrytmen. Derfor tror jeg en av de grepene som kan bringe oss bedre helse og et godt liv er nettopp å bli oppmerksom sin egen livsrytme og følge den. Ikke andres, men sin egen.

Til inspirasjon:

Sexy på høye hæler

"Sexy på høye hæler" er et kurs jeg holder av og til! Det er laget for å ha det gøy, men det ligger noe viktig i bunnen. God holding kan rette opp ubalanser i kroppen og være gull verdt i hverdagen.

Her er de hotteste tipsene mine for å være sexy på høye hæler.

• Gå på innsiden av foten. 
• Aktiver musklatur på innsiden av benet.
• Hold deg oppe med kjernemusklatur, slik at skuldrene kan hvile.
• Bruk kontakten med gulvet. Mange føler at de kommer høyt når de har høyhælte sko på, desto viktigere er det å bruke foten slik at du har kontakt med gulvet.
• Tyngdepunktet er rett over stortåa på den den foten du står på.
• Se på mennesker du møter og lokk frem smilet til dem, da får du energi
• Lek med tigeren i deg når du har lyst
• Bruk samme teknikk når du går til vanlig så får du trent opp musklaturen.
• Kom på yogatimene mine, jeg underviser mye av det samme der!

Det er helt fantastisk å finne høyhælte sko som føles som en del av foten. Jeg anbefaler dansesko på det sterkeste. Mange i tangomiljøet som har kjøpt skoene sine her: http://tangosko.no/

Ashtangayogaplakat

Ashtanga yoga  er et gammelt yogasystem som ble undervist av Vamana Rishi i Yoga Korunta. Denne teksten ble formidlet til Sri T. Krishnamacharya på begynnelsen av 1900-årene av hans Guru Rama Mohan Brahmachari, og ble senere overlevert til Pattabhi Jois da han studerte hos Krishnamacharya. Han startet studiene hos han i 1927.

Pattabi Jois utviklet det vi kjenner i dag som kjenner som asthanga yoga, mer spesifikt kalt Asthanga Vinyasa Yoga. Han legger vekt på vinyasa (bevegelse og pust), trishtana (tre fokus eller handlinger; posisjon, pustesystem og hvor man skal ha blikket) og seks gifter (kama, krodha, moha, lobha, matsarya og mada - desire, anger, delusion, greed envy and sloth)

Ashtanga vinyasa yoga er en bestemt serie som repeteres hver gang.  Her kan du se en plakat som viser alle øvelsene i serie 1. 

http://michaelgannonyoga.com/products/dvd-cd-book/primary-series-poster-33-x-17/

Her en en plakat på internett som blir ganske bra når du skriver ut: 

Pust: mellomgulvet/diafragma

“Yoga is breathing practice, the rest is just bending.” - Shri K Pattabhi Jois

 

Diafragma er det som vi på norsk kjenner som mellomgulvet. Det er vår hovedpustemuskel.

 

I store norske leksikon finner du dette om den store pustemuskelen mellomgulvet. Merk at den i gamle dager ble kalt frene, da man trodde det var senter for sjelen.

http://snl.no/.sml_artikkel/diafragma

Flere muskler er knyttet til diafragma som kan påvirke dybden i innpust og kraften i utpust. Derfor er det viktig å tøye hele kroppen for å forbedre pusteteknikken. Ved rett bruk av kjernemusklatur i hverdagen kan dette også avspenne musklatur rundt lungene slik at pusten blir bedre, og også motsatt; dersom man bruker mellomgulvet rett slipper annen musklatur å kompansere for manglende bruk av mellomgulvet.

 

Protest mot global oppvarming

Hundrevis protesterer mot global oppvarming!

Ashtanga yoga med Shri K. Pattabhi Jois

Praktiser hele første serien i ashtanga yoga vinyasa med guruen selv: Shri K. Pattabhi Jois. Videoen er fra 1993 og serien gjennomføres på ca. 1 time og 15 minutter.

“Yoga is breathing practice, the rest is just bending.” - Shri K Pattabhi Jois